Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.
Kartet finner du her: http://geo.ngu.no/kart/radon/
Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Det er NGU og DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) som sammen har utviklet det nasjonale aktsomhetskartet, som blant annet kan gi kommunene grunnlag for en første vurdering av radonfare.
Kartet viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 prosent av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 becquerel pr kubikkmeter.
I områder med «høy» eller «særlig høy» aktsomhet bør undersøkes om det er behov for å følge opp radonspørsmålet, både i henhold til Plan og bygningsloven, og til Folkehelseloven.
Grunnstoffet uran er kilden til radon. Berggrunnen og løsmassene under bygget avgjør hvor utsatt bygninger er for radon. Bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn andre typer bergarter.
Også egenskapene til løsmassene, som stein, jord og leire, er viktig. Er massene luftgjennomtrengelige, er området mer radonutsatt enn om massene er lufttette.
Kommunene kan imidlertid ikke bruke kartet til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningen i seg selv.