Risikokartlegging
Barnehagers rutiner for sikkerhet og beredskap skal være tilpasset hver barnehages lokale forhold, i medhold av forskriftens krav til internkontroll (§ 4).
Mange barnehager har risikoer som ikke alle barnehager har, for eksempel bruk av fiskeutstyr, en skrent på barnehagens uteområde, eller spredt bemanning om morgenen. Risikoforhold kan også endres over tid.
Barnehager må derfor regelmessig gjøre risikokartlegginger. Risikokartleggingen skal vise hva som kan gå galt eller oppstå i akkurat den barnehagen, og hvilke rutiner og tiltak barnehagen har for å redusere risikoen.
Eksempel på risikokartlegging i barnehage
Risikokartlegging i barnehage -eks 2
Beredskap
Helse- og omsorgsdepartementet har i rundskriv om beredskap i skoler og barnehager beskrevet at barnehager skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel skyteepisoder eller gisselsituasjoner.
De fleste internkontrollsystemer for barnehager kommer med maler for ulike beredskapssituasjoner, for eksempel for skyteepisode, truende person eller at barn blir forsøkt hentet av feil person. Barnehager må likevel gjøre en selvstendig vurdering av om det er andre forhold som kan ramme dem, som internkontrollsystemet ikke har en beredskapsplan for. Det kan for eksempel være at barnehagen har særlig risiko på grunn av plassering nær industri som kan forårsake utslipp, eller kan havne i en sårbar situasjon dersom veiene rundt barnehagen blir stengt.
Barnehager må også undersøke om beredskapsplanene som kom med systemet må tilpasses deres lokale forhold. Det kan for eksempel være hvordan rent praktisk varsle og kommunisere med ansatte som befinner seg andre steder i barnehagen eller på tur, og hvilke alternativer som finnes for evakuering og barrikadering. Barnehager med få eller spredte ansatte må ha rutiner som viser hvordan situasjoner skal håndteres ved lav bemanning.
Utdanningsdirektoratets veileder i beredskapsplanlegging oppfordrer til å øve på beredskapssituasjoner, inkludert tilsiktede hendelser.
Barnehagers egen kontroll av sikkerhet
Barnehager må selv kontrollere at sikkerheten er i orden, i medhold av forskriftens krav til internkontroll (§ 4). For å gjøre det bør det brukes sjekklister. Sjekklistene bør være tilpasset barnehagens lokaler, uteområder, rutiner og andre forhold. Det bør være en større sjekkliste for årlige kontroller enn for det som barnehagen sjekker daglig eller ukentlig.
For eksempel må barnehager med trapper kontrollere at trappegrindene er i orden, mens barnehager uten trapper trenger ikke å ha dette som et punkt på sine sjekklister. Barnehager uten særlig dreneringsproblemer trenger kanskje bare å sjekke gjerdet for hull en gang i året, mens barnehager som har dreneringsproblemer kanskje må sjekke dette ukentlig. Derfor anbefaler vi at sjekklister som følger med internkontrollsystemer til barnehager tilpasses til lokale forhold.
Forslag til sjekkliste for fysiske forhold i barnehager kan du finne risikoforhold som vi mener barnehager bør vurdere å sjekke.
Forebygging av kvelning
Kvelning har vært årsak til flere dødsulykker, skader og skremmende opplevelser for barn i barnehager. Slike ulykker har vært forårsaket av blant annet persiennesnorer, rullegardinsnorer, barnevogn, sykkelhjelm i klatreapparat og hoppetau i klatreapparat. Lyslenker og ledninger kan også utgjøre en risiko.
Det er kombinasjonen av en løkke og en høyde som vanligvis fører til ulykkene. For eksempel ryggsekker som henger over en benk. Hvis barnet klatrer opp på banken, får hodet gjennom strammesnoren eller skulderstroppen og faller ned kan barnet bli hengende fast.
Snorer som er høyt oppe er ikke alltid sikre, barn kan bruke møbler til å klatre opp til persiennesnorer eller rullegardinsnorer. Et feste er ikke alltid godt nok, en rullegardinsnor som var festet til vegg har forårsaket kvelningsulykke, fordi festet løsnet. Å ha en rutine for at snorer alltid skal henges opp etter bruk er veldig sårbart for menneskelig svikt, og det har skjedd kvelningsulykker i barnehager som egentlig hadde rutine for å henge opp snorene.
Forebygging av velt av hyller
Usikrede hyller har forårsaket flere alvorlige ulykker og nestenulykker, og en god del skader som kunne vært unngått. Miljørettet helsevern kommer ofte over hyller som kan velte, også i barnehager som egentlig har rutine for å sjekke dette.
Hyller kan velte når barn klatrer på dem. Hyller som blir brukt som romdelere kan også velte
når barn løper mot dem og dytter dem over barn på den andre siden. Hyller på hjul kan også velte, og det gjelder også dem som har hjul som stikker ut.
Alle hyller som kan forårsake skade på barn må være forsvarlig festet. Hvis hyllen er veldig tung og man tror at den ikke kan velte kan det være lurt å teste det ut.
Velt av hyller er den vanligste årsaken til «velteskader» i barnehager, men det er også andre ting som kan velte ned. Vi har tidligere frarådd bruk av vegghengte bord i barnehager.
Forebygging av skåldeskader
Skåldeskader er heldigvis ikke så hyppig forekommende i barnehager, men når det skjer kan de forårsake voldsomt smertefulle og langvarige, alvorlige skader.
Skåldeskader i barnehager kan for eksempel skje dersom barn klatrer opp til en vask der kranen ikke har skåldesperre, for eksempel på kjøkken eller på stellerom. Der er det gjerne trapp eller stoler som gjør at de kommer seg opp.
Det kan skje dersom barn trekker en gryte med varm væske ned fra platetopp og over seg. Det kan også skje når voksne flytter gryter med varm væske, eller bare en kaffekopp, og søler over et barn. Vannkokere og kaffetraktere som barn kan dra ned fra benken utgjør
også en risiko.
Skåldeskader på tur er mer alvorlige enn skåldeskader i barnehagebygget, fordi det ikke tilgang på rent, rennende vann.
Kontroll av lekeplassutstyr
For at lekeplassutstyr skal tilfredsstille kravet om at skader og ulykker må forebygges må utstyret være stabilt, slitedeler skal være i orden, det skal ikke være råteskader, fallunderlaget skal være mykt nok, fallsoner skal være store nok, og det skal ikke være hodefester, fingerfester, snorfester, klemfarer eller utstikkende bolter.
Dette gjelder også for lekeplassutstyr man lager selv, for eksempel slengdisser og klatretau man setter opp i skogen.
Kravene er spesifisert i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.
Det er ikke forskriftsfestede krav til hvordan lekeplassutstyret skal sjekkes, og det er derfor stor variasjon i hvordan forskjellige barnehager utfører kontrollene. Vi mener at lekeplassutstyret bør sjekkes minimum årlig av en person med kompetanse på forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, og standardene som hører til. De som jobber spesielt med lekeplassutstyr har også ofte erfaring med hva slags ulykker som kan inntreffe.
I tillegg til den årlige hovedkontrollen bør det være kontroll av blant annet vedlikeholdsbehov, slitedeler og fallsoner tre ganger i året. Barnehagens egne ansatte bør gjøre en visuell kontroll for eksempel hver uke.
Barnehager er oftere flinkere til å kontrollere lekeplassutstyret innenfor gjerdet enn det de bruker i skogen. Det kan være balansetau ikke er ordentlig festet, slengtau er festet i død grein, tau har vært festet i trestamme så lenge at treet er svekket, tau er slitt, trehytter er råtne, det er steiner og røtter i fallsoner, fallhøyder er
veldig høye i forhold til underlaget, det er løkker, åpninger og løse tau der barn kan kveles, eller slengtau kan deise inn i trær.
Vi anbefaler at naturlekeplasser settes opp av noen med god kompetanse på lekeplassutstyr, og sjekkes like ofte som annet lekeplassutstyr.
De fleste barnehagene dokumenterer lekeplasskontrollene sine, og at avvik blir rettet opp. I noen tilfeller blir ikke arbeidet dokumentert, eller styrer har ikke tilgang til denne dokumentasjonen. Da kan ikke styrer vite sikkert at kontrollene faktisk er utført, eller at avvikene faktisk er rettet opp. Barnehageeiere må følge med på at systemet er godt nok, spesielt når mange aktører er inne i bildet.
Teksten er skrevet av Miljørettet helsevern i Bergen kommune.